Motsatt av bloddoping

Et lite livstegn fra den blodfattige og trøtte skrotten. Her humper og går alt som det pleier, bare i et litt lavere tempo (les mer her). Jeg skal absolutt ikke klage, for det kunne jo vært så mye verre, men allikevel er dette uvant og ikke en situasjon jeg føler meg vell i. Denne uken fikk jeg forresten positive svar hos legen da jeg på ny målte bodprosenten. Etter en uke på medisiner har blodprosenten min allerede begynt å bevege seg i riktig retning. Det var ikke et superhopp opp på skalaen slik jeg hadde håpet på, men allikevel, all fremgang er bra her, så jeg får bare smøre meg med tålmodighet. Nå har jeg ikke lenger en blodprosent på 7 men på 7.4. Hurra! Det kunne visst ta opp til 4 måneder før jeg var frisk, dette fordi de røde blodcellene våre har en levetid på rundt 120 dager, og alle disse må skiftes ut. I tillegg var arealet på mine blodceller veldig små i forhold til slik de skal være for voksen kvinne (voksen kvinne var legen min sin beskrivelse på meg, hmm?!). Uansett hvor kjipt dette er så er det utrolig spennende også. Da jeg satt på kontoret hans og han viste meg grafer og tall, og forandringer fra sist osv ble jeg helt frelst. Hadde ikke søknadsfristen for studier vært ute hadde jeg faktisk kastet inn en søknad på medisin. Om jeg hadde takket ja viss jeg hadde kommet inn vet jeg ikke, men jeg synes så absolutt det er spennende. 

Når det gjelder kroppen generelt har jeg ikke merket forskjell på disse 0.4% i riktig retning. Sist uke trente jeg ingenting, men nå har jeg løpt litt. For et vær vi har hatt, da er det jo umulig å la være. Det er fremdeles et ork, men dette orket er et bedre ork nå når jeg vet hva det kommer av og når jeg vet at jeg vil bli frisk. Jeg forstår nå virkelig hensikten med bloddoping, for mengde og størrelse på blodet vårt har utrolig mye å si på hva vi presterer. 

IMG_6082.JPG

Men det er bare en ting å gjøre, og det er å se fremover. Som jeg har nevnt tidligere skal jeg til Rio de Janeiro for å løpe Wings For Life i starten av mai, og det gjør jeg uansett. Dette er et veldedighetsløp der du løper for de som ikke kan løpe. Og selv om jeg nå kjenner meg sliten og slapp i kroppen kan jeg allikevel løpe og det er det ikke alle som kan. Mens jeg er inne på det har jeg også lyst å oppfordre alle dere som leser dette til å delta. Det arrangeres på samme tid rundt om i hele verden. Er du et sted der løpet ikke arrangeres kan du laste ned en app og delta akkurat hvor du er. Om det er på hytten, på et fjell, hjemme eller inne i en gymsal. Det er for en god sak. Gå inn på hjemmesiden til Wings For Life å les mer. 

Da er det bare å ønske dere alle en fin helg :) 

<3 T

Therese NordbøComment