Trukket gull-loddet

Hvert fjerde år blir jeg like forvirret. Hva mener de egentlig, hva sier de kun for å trekke oppmerksomheten til seg, hva blir sagt for å provosere og hva blir egentlig forskjellen på en rød og en blå regjering? I mitt hode er det mange tomme ord, noen ønsker, mye provosering, ubetydelige endringer og mye snikk snakk. For vi må jo ærlig innrømme at de mest drastiske endringene kommer ikke til å skje i vårt lille vakre Norge uansett hvem som vinner valget. 

9.jpg

Om vi må betale mer eller mindre skatt, om vi må vente 1 eller 5 år før vi får firefelts motorvei fra Oslo til Asker, om fartsgrensen skal økes til 130 km/t, om vi skal få lov til å bore etter olje i nord og mange av de andre hovedpunktene som blir flagget for øyeblikket er egentlig bare små bagateller i den store verden. Selvfølgelig er det 'good to have' for mange, og jeg finner også saker som jeg ønsker mer enn andre. For eksempel så ønsker jeg ikke å åpne for abort på et senere stadie, jeg elsker kongefamilien og vil ikke at de skal avskaffes, jeg er for privatisering, jeg vil ha et ferjefritt vestland og jeg vil bruke mer penger på trygge veier, skoler og idretten. Jeg har tatt test på test for å finne ut hvilket parti som har meninger som er mest like mine, og de fleste resultatene viser det samme, så jeg vet hvem jeg heier på, stemmer på og ønsker at skal bestemme i landet vårt. Men jeg vet også at jeg sitter trygt her på Vestlandet om min ønskelige regjering taper. For jeg vet at konsekvensene er så minimale med regjeringsskifte her til lands, og der er vi så priviligerte. Vi har en del sterke personligheter, en del som brauter seg frem og er litt høylytte. Men jeg er ganske sikker på at når alt kommer til alt så hadde ikke forandringene blitt så store selv med disse personene ved roret. 

I oktober skal jeg som tidligere nevnt til Sri Lanka for å løpe et veldedighetsløp. Jeg skal samle inn penger for å hjelpe folk som blir drept på grunn av troen sin, på grunn av meningene og ytringene sine. Jeg skal reise ned å møte familier som har mistet familiemedlemmer fordi de har hatt et annet syn enn de som styrer. Jeg tar ofte ytringsfriheten vår forgitt, men til mer jeg tenker på det til mer takknemlig blir jeg. Det er litt av et privilegie.  

Så viss jeg setter dette i perspektiv, så betyr plutselig ikke det ferjefrie vestlandet så mye. For jeg har faktisk en mor og en far som kan mene det de vil og allikevel være trygge. Jeg bor i et land der alle kan stemme det de vil, trygt, fritt og fredelig. 

Jeg skal stemme, fordi jeg er så heldig å kunne stemme. For jeg trakk gull-loddet, og det er jeg så inderlig takknemlig for. 

Viss du ønsker kan du sendeen SMS med “Muskathlon 10” til 2160, da er du med å gir 200 kr til arbeidet på Sri Lanka

Ha en fantastisk fin uke, og ikke glem å stem!

<3 T

Therese NordbøComment