En uke. Syv dager. Hundre og sekstiåtte timer.

Viss jeg ser virkelig godt etter, konsentrerer meg veldig, så ser jeg faktisk ferie i det fjerne. Helt der ute i horisonten skimter jeg off-season. Å hvor deilig det skal bli. Ikke fordi jeg er lei av å trene. Ikke fordi kroppen gjør vondt. Men fordi jeg er lei av å være redd for å bli syk. Lei av å kjenne på presset jeg selv bygger opp...

IMG_2112.JPG

Nå er det bare en uke igjen. En uke med minimalt med trening. En uke. 7 dager. 168 timer. Tenk det. Viss jeg teller til 604 800 i samme tempo som klokken slår så er faktisk dagen der. Jeg gleder meg. Jeg gleder meg til å bli ferdig. 

Nå er det bare en uke igjen. 5 treningsøkter. En økt med puls resten kun lett bevegelse. Ingen økter over en time. 5 økter. 5 små økter og mye hvile.

Nå er det bare en uke igjen. En uke til det er feststemning i Berlin. Til hele Berlin er full av treningstightser, fargerike løpesko og 50+ menn som enda tror de er 20. 

Nå er det bare seks dager igjen. Seks dager til jeg og Ester ligger i en dobbelseng og ikke får sove. For da er det plutselig bare en natt igjen..

<3 T

Therese Nordbø1 Comment