Min siste og Maris første

Vi har fått litt etterdønninger av sommeren de siste dagene. Sommer med litt klarere luft, eller det heter kanskje fine høstdagar? Samme det, sensommer eller tidlig høst, deilig er det iallefall. Sol, klart og litt kjølig, perfekt i mine øyne. 

IMG_1493.JPG

Igår var en slik dag. Og jeg tror faktisk, jeg sa det til Mari når vi løp også, at jeg liker bedre fine høstdager enn fine sommerdager. For det er noe med kombinasjonen av den kalde og klare luften sammen med solen som gjør meg så oppriktig glad. Den gjør noe med kroppen min og ikke minst hodet mitt. En slik dag kunne ikke kommet på et bedre tidspunkt, for på planen min stod det nemlig at jeg skulle ha min siste langtur før Berlin, som braker løs om litt over en uke. Samtidig som jeg hadde min siste langtur hadde Mari sin første. Tenk det, dette synes jeg er definisjonen på sporty, hun tok rett og slett sats og sa ja til å være med meg på en 2.5 timers langtur når hun egentlig hadde planlagt å ha en 9 km tur. Pytt pytt, den ble jo bare tre ganger så lang, hva er vell det? Jeg fikk først sjokk når hun sa ja, så ble jeg hysterisk glad og etterhvert utrolig takknemlig..

Så Mari, jeg mener det, tusen takk for en fantastisk tur..

Turen gikk rundt Randaberg. Verdens fineste løype spør du meg. Mye grus og gress, og alltid med utsikt og nærhet til sjøen. Jeg blir helt målløs av landskapet. Havet, naturen, strendene. Viste, Bø, Tungenes! Snakk om terapi for kropp og sjel. Og det å få dele dette med noen du setter pris på i tillegg. Upåklagelig. Det anbefales..

<3 T

Therese NordbøComment