Konstant motivert?

Motivasjon, motivasjon, motivasjon. Jeg får ofte spørsmål om motivasjon. Hvordan jeg greier å motivere meg til å trene så mye, til å løpe så langt, til å styre på så mye som jeg gjør. Og det er ingen skjult hemmelighet at min motivasjon også går opp og ned. Jeg har vell nevnt det på bloggen utallige ganger at jeg enkelte dager sliter med å komme meg ut, men jeg angrer aldri når jeg først har kommet meg ut, og bare jeg er ute av døren så glemmer jeg at jeg egentlig ikke ville denne dagen. 

Jeg tror motivasjonen må komme innenfra. Enkelte ting kan du "tvinge" deg selv til å like, men vil du gjøre noe over lengre tid må du trives med det du gjør. Hovedgrunnen til at jeg gidder å styre på med dette her nettopp gleden det gir meg, kan leses om i dette innlegget. Jeg har funnet noe jeg trives med, noe som gir meg noe tilbake. Måtte jeg tvunget meg ut på løpetur hver dag, og hatet livet underveis i øktene, da vet jeg at jeg hadde søkt lykken en annen plass, med en annen aktivitet.  

For noen dager siden snakket jeg med kusinen til mamma. Hun er midt oppe i en opptreningsfase etter en operasjon i et kne. Jeg snakker av erfaring, mange av de opptreningsøvelsene du får er grusomt kjedelige, men allikevel vet du jo at de er helt nødvendige om du vil ha tilbake ditt aktive liv.  Hun stillet meg et spørsmål: 

... merker at det hjelper. Glemmer jeg å strekke en dag merker jeg det veldig godt dagen etterpå! Hvordan motiverer du deg til slike ting (tøying, strekking, osv)?

Svaret mitt var enkelt å greit følgende: 

Haha, jeg er totalt feil person til å spørre om det, akkurat den motivasjonen eier jeg ikke. Så jeg dropper det, og det er ikke bra!!!

Da jeg svarte dette gikk det opp for meg. Siden mai har jeg bare tøyd ut en gang, og det var en yogatime midt i sommer. Selv hvor viktig jeg vet det er for meg så gidder jeg ikke å sette meg ned å strekke etter endt treningsøkt eller rett og slett strekke ut mens jeg ser på tv. Jeg mangler alt av motivasjon til å tøye, til å strekke på kroppen. Selv om jeg også vet at det gjør mye bra med kroppen min, at jeg presterer bedre og forminsker vondtene mine, så får jeg ikke gjort det. 

Så Mari. Vi må starte på Yin Yoga igjen (les her), få det til å bli en fast ting igjen. For det er faktisk en type strekking jeg liker, og når jeg gjør det sammen med en god venninne i tillegg, ja da koser jeg meg :) 

Konklusjon: Nei jeg finner heller ikke motivasjon til alt, selv om fornuften sier at jeg bør. Som jeg har nevnt tusen ganger før, finn noe du liker noe som gir deg noe tilbake, da kommer motivasjonen av seg selv. Og trikset med å ha med en venninne eller venn blir aldri for gammelt. 

<3 T

Therese NordbøComment