Den store testen nærmer seg med stormskritt

1 august. Tenk august allerede. Vi begynner sakte men sikkert å legge sommeren bak oss, og jeg ønsker høsten hjertelig velkommen. Jeg elsker høst. Jeg elsker når bladene på trærne skifter farge, når luften begynner å rive i nesen og vi må snurre rundt oss et skjerf når vi skal bevege oss ut døren. Når sommerkjolene blir byttet ut med bukser og havaianasene med boots. Mørke kvelder, store jakker og noe varmt i koppen. Ååååå, glede! Men før høsten virkelig kan slå inn skjer det mye spennende for min del. For det nærmer seg den store testen, det store målet for året. Har dette året med systematisk løpstrening satt sine spor? Og eventuelt hvor store er disse spora? Er de så store at jeg blir fornøyd?  

24 september smeller det. Da byr Berlin opp til dans, og jeg, Ester og Morten er så heldige (eller uheldige, alt etter øyet som ser) å få være med. Jeg kjenner faktisk at det kribler litt i magen når jeg tenker på det, for jeg har så utrolig lyst til å lykkes. Jeg har så lyst til å bli fornøyd. Men jeg vet at mye kan skje på 42 km, mye som jeg selv ikke kan styre. Alt må klaffe, og egentlig enda litt til. Men jeg skal gjøre mitt aller beste, så får jeg bare krysse fingrene for at jeg har flaksen med meg.  

Det blir spennende, det blir faktisk ulidelig spennende!..

<3 T

 

Therese Nordbø1 Comment