Sibling bonding, Holtaheia & Sol

Shorts, sol, stillhet, utsikt, lillebror, gode samtaler, fjell, myr, topper, Holtaheia, sauer (og litt knoting med stivalget).
— G L E D E

Dette er beskrivelsen av gårsdagen min. Jeg kan leve lenge på denne. Vi hadde hele Holtaheia for oss selv, kun jeg og min lillebror, og på himmelen var det ikke en eneste sky. Vi er kanskje ikke bortskjemt med fint vær her på Vestlandet, men jeg vil våge å påstå at vi er de i Norge som er flinkest til å utnytte godværet når det en sjelden gang melder sin ankomst, og meg inkludert. Har jeg mulighet prøver jeg alltid å dra hjem til mamma og pappa på Fiskå når jeg vet (eller tror) det blir fint vær. Sjø, stor terrasse, grill, fjell og stillhet løfter den fine sommerdagen til enda høyere dimensjoner. 

 Han er like søt enda, jeg lover

Han er like søt enda, jeg lover

Med begge bena godt plantet i myra, faktisk helt opp til shortsen min (og mine løpeshortser er ikke lange), satt latteren løst igår, jeg koste meg. Uten mål og mening tok vi fatt på Holtaheia. Det vekker så mange minner, og jeg blir like overrasket over hvor fint det er der hver gang jeg er der, i tillegg til at jeg blir ganske irritert på meg selv som ikke bruker det oftere. Rett foran øynene mine har jeg et eldorado uten like, men allikevel så går det 5 år mellom hver gang jeg er der. Vi løp opp på de toppene vi ville, mistet stien opp til flere ganger, så på noen flyrester fra en flystyrt, nøt utsikten, jaget noen sauer og hoppet over noen bekker. For å si det sånn, selv om det kanskje kan høres sånn ut, så var det faktisk ikke jeg som ledet vei.

En time med lek på godt underlag skal du jammen ikke kimse av. Selv om tempoet vårt var rolig, og vi stoppet litt opp underveis, så er dette en treningsform som jeg absolutt anbefaler. Du får så mye ekstra trening med å løpe i terrenget kontra asfalt, og tiden går jo på en to tre. Dagens anbefaling fra meg til deg.

Da vi plutselig ikke var helt der vi trodde vi var, snudde minsten seg rundt å sa så koselig:

Jeg har en del å gå på etter turen du tok meg med på i Hellas, så dette er bare starten!

For å si det sånn, det stemmer. Jeg nevnte denne turen i dette innlegget, der jeg tok han med i 30 varmegrader på en bergogdalbane av en løpetur som endte opp med at vi måtte ta taxi hjem, ikke mindre enn 2 mil. Så ja Tørres, du har enda en god del til å ta igjen. 

Utenom at de fine hvite joggaeskoa mine ikke er så veldig hvite lengre, ikke så veldig brukende lenger heller, så er dette en av mine topp løpeturer noen sinne. Så Tørres, ta meg med igjen. You rock my world!

<3 T