Å Vestland Vestland når eg ser deg slik!

Det er viktig med en liten dose flaks i hverdagen. Det kan gjøre en liten filleting til en kjempe stor glede. Sånn følte jeg det idag. Etter en rolig og treg morgen med en god frokost bestående av nybakte rundstykker med mye smeltet smør på, og der jeg lot kroppen og humøret velge hva og når, fikk jeg virkelig godfølelsen. Søndag, du er digg! Ute var det sol og en god temperatur, rett og slett ingenting å sette fingeren på. På planen min idag stod det 2.5 time rolig løpetur, og selv den greide ikke å sette en demper på humøret. Etter at frokosten var fordøyd og to episoder var sett var jeg klar for å snøre på meg joggeskoa. Med Det søde liv (lydbok) på ørene og nesen rettet mot Tungenes Fyr var jeg igang. 

Å Vestland, Vestland! Når eg ser deg slik med fagre fjell og fjord og tronge vik, det stig i all sin venleik stort og vilt og atter møter meg så mjukt og mildt.

.. idag var det fint! Søndagen har en sånn god ro over seg. Jeg tror folk bruker litt ekstra tid på å komme seg ut, viss de i det hele tatt tar turen ut. Helt alene løp jeg gatelangs. Jeg glemmer noen ganger hvor fint vi egentlig har det rett utenfor dørene våre her på Vestlandet. Vi har Stavanger by på ene siden, fjell og fjorder på den andre, og hav og strender på den tredje siden. 

 Tungenes Fyr

Tungenes Fyr

Idag gikk turen som jeg nevnte til Tungenes Fyr. Hjemover tok jeg turen over Bø, langs strendene der, langs havet og over til Viste, før jeg avsluttet med litt av Hålandsvannet og Stokkavannet. Det er så fint og så mektig med strender og hav, jeg blir helt målløs. Bølgene som slår inn, den friske luften, og fjell som rammer det hele inn. Jeg anbefaler virkelig alle en liten gåtur, sykkeltur eller løpetur der ute, og kanskje ta en kaffe ved Fyret og bare sitte ned i stillhet og fordøye utsikten.. Nå høres jeg kanskje sær ut, men havet fenger meg virkelig.

På slike lange turer må jeg alltid jobbe litt med meg selv. Ikke fordi det er tungt, men jeg blir lei. Jeg pleier som regel å få det ca halvveis, da kjeder jeg meg, da begynner de negative tankene å surre. Men den siste delen går som regel mye raskere enn den første, og vips glemmer jeg at jeg kjeder meg, og så er jeg plutselig fremme.

Da jeg satte meg på tarrassen idag for å ta av løpeskoa og kjenne på gleden av å være ferdig, åpnet himmelen seg. Det var rart, helt ut av intet begynte det å plaskregne. Det bare datt ned. Det er fasinerande hvor fort det kan snu. For meg var det helt perfekt idag. Planen min videre var sofa, tv og mat, så at inneværet også kom, gjorde ingenting :) 

Nyt freden, nyt søndagen!

<3 T

Therese NordbøComment