Den som ler sist ler best

Kontorene blir tomme, ett etter ett. For hver dag som går så forsvinner en ny. Det er så stille i gangene at jeg nesten ikke tørr å bevege meg. Hvert steg høres jo ut som en gjeng elefanter som trasker forbi. Proporsjonalt med at støyen forsvinner øker effektiviteten skummelt mye. Så hadde det ikke vært for min store misunnelig på alle som drar på ferie så hadde det vært en veldig fornøyd jente som satt igjen her å styrte sjappa.  

Akkurat nå angrer jeg på at jeg ikke skal ha noe mer ferie denne sommeren, at jeg skal jobbe både hele juli og august. Den fine uken jeg hadde i Hellas i starten av juni måned er allerede glemt. Så mens kontorene tømmes sitter jeg her alene og forlat og synes synd på meg selv. Noe jeg egentlig ikke får lov til, men allikevel gjør! 

Den som ler sist ler best..
— Snakkes i oktober

På lørdag hadde jeg besøk av Marie. Med sushi, digg og hver vår PC hadde vi en fantastisk kveld. Som jeg har nevnt tidligere skal jeg løpe ultramaraton på Sri Lanka i oktober, og hun blir med ned for å utforske øyen. Selv om oktober er sykt lenge til, ble det brått mye nærmere etter at vi bestilte billetter. Wow, gleder meg helt hinsides mye. Jeg har reist endel tidligere, men har aldri vært i India eller Sri Lanka, så det blir noe nytt og spennende. Jeg tror ikke vi kommer til å planlegge så mye på forhånd (for jeg elsker å bare gjøre det jeg vil når jeg vil), men litt titting på ulike muligheter vi har der nede blir det nok. Jeg har forresten begynt å følge en konto på Instagram som poster helt sykt fine bilder fra hele Sri Lanka (@srilankadaily), bare for å bli enda mer fristet. Det ser helt nydelig ut. Fantastisk natur, gamle tog, lite turisme, surf, fisking. Ja gi meg dette livet nå, det uten bekymringer, uten planer, uten stress og uten mas. 

Enn så lenge så får jeg stenge ute høsten som har ankommet vestlandet og nyte bildene fra Hellas.

<3 T