Lørdag med søndagsfølelse

Igår var bare en sånn dag der alt stemte. Verdens beste følelse. Jeg tar gledelig imot flere av disse. 

 Hun her setter jeg pris på ass

Hun her setter jeg pris på ass

Det hele startet egentlig på fredagskvelden, da jeg gikk hjem fra Mortens avskjedsfest, og kjente på lørdagsfølelsen. Du vet når temperaturen er god, mørket har senket seg, du er glad, danser og hopper barføtt hjem med skoene i hendene, ja sånn var det, nøyaktig sånn faktisk. Hvorfor jeg trodde det var lørdag, det vet jeg ikke, eller kanskje det var fordi den trette jeg-har-vært-på-jobb-hele-uken-og-er-sliten-tanken aldri kom. But who cares why, det var kjempe deilig. Eller kanskje det rett og slett var etterdønninger etter torsdagens treningsøkt da jeg gjennomførte min første økt der jeg følte at kroppen stemte etter sykdomsoppholdet?! Denne godfølelsen tok jeg iallefall med meg til fredagens fartslek. Full av energi, full av motivasjon og treningslysten var tilbake. Det var faktisk ubeskrivelig. 

Gratis langhelg da søndagsfølelsen ankom på lørdag.

Søndagene mine pleier å inneholde ukens langtur, og det skulle den egentlig denne uken også etter treningsplanen min å bedømme. Men slike turer er alltid kjekkest og ta i fellesskap, så når Ester flagget tidligere i uken at hun skulle ta sin på lørdagen, så var jeg ikke sen med å henge meg på. For som jeg har nevnt tidligere er mitt absolutte motivasjonstips, og det tipset jeg bruker mest selv også, avtal treningsturer med venner det gjør alt mye kjekkere og lettere.

Det er nemlig ikke alltid jeg har lyst til å trene, men jeg har jo alltid lyst til å ha trent.

I fare for å gjenta meg selv en del, har jo motivasjonen min sviktet litt den siste uken, så for meg var det veldig viktig å få spikret en date med noen når jeg skulle løpe en rolig tur på 2 timer. Det er også lettere å holde et lavere tempo når vi kan minne hverandre på det. 

Planen var å ta turen fra morgenen av, men vi satte ikke noe tidspunkt. Sommer, kos og sene kvelder, da er det viktig å få sove til vi våkner. Da jeg sendte en irritert snap der jeg klaget over at jeg var våken allerede lørdagsmorgen klokken 7 og fikk svar relativt raskt, var det bare å kaste i seg en god og solid frokost som holder energinivået oppe  hele langturen, og sette igang. 

Jeg er kanskje blendet av at motivasjonen er tilbake, eller at vi har fått smake på litt sommer her på vestlandet, men allikevel, temperaturen var helt perfekt for en løpetur. Vi planla å parkere med de tre sverd og løpe rundt Hafsfjord. Vi var innstilt på vind, det er alltid vind på Tananger, og prøvde å gjette oss frem til når den kom. Men den kom aldri. Kilometrene gikk en etter en uten at vi enset det, og plutselig var vi ferdige. Det var heller ikke noe folk i løypen, så vi forstod egentlig ingenting. Det var en helt spesiell ro, en søndagsro på en lørdag. Om det er at folk er på ferie, eller at folk er i feriemodus å dermed bruker lengre tid på å komme seg ut vet jeg ikke, men fortsett med det folkens! For all del, kom dere ut, men jeg blir veldig glad om dere kommer etter at jeg har fått løpt mitt. Egoistisk, men deilig! 

Så kjære søndagsfølelse, du er hjertelig velkommen tilbake også neste lørdagen!

<3 T