Motivasjon, hallo!!!

Etter at jeg var syk forsvant en del energi, og selv om jeg nå er 94% frisk så mangler fremdeles energien. Det er jo i bunn og grunn litt rart, for det var jo ingenting annet enn å løpe og kose meg jeg drømte om de 11 dagene jeg lå strekk ut, i tillegg har jo sommeren meldt sin ankomst. Sol og grei temperatur, what not to like? Allikevel sitter den der løpeturen så langt inne. Og når jeg tilslutt kommer meg ut så får jeg ikke fart på bena og dermed heller ikke pulsen opp der den skal, og humøret synker enda mer. Haha, jeg har blitt tidenes klager, men jeg tror det er viktig å ikke bare fortelle solskinnshistoriene, for motivasjonen min svinger også, akkurat som din! 

Jeg synes det er rart hvordan motivasjonen bare kan forsvinne sånn helt uten videre (heldigvis kommer den som regel like brått tilbake igjen også, flaks)! Hvordan kroppen kan kvie seg til noe som den egentlig elsker, og da mener jeg elsker!! Følelsen av å ta på seg shorts og singlet, snøre på seg løpeskoa, sette på en god lydbok og kjenne den varme vinden buste til håret er noe av det beste jeg vet. Når jeg forteller at jeg ikke vil, orker eller gidder å komme meg ut på trening får jeg som regel fortalt at jeg bare må ta meg en pause, at det ikke er verdt å utsette kroppen sin for det når du ikke har lyst. Men det er jo egentlig ikke det at jeg ikke vil, at jeg ikke har lyst, jeg får meg bare ikke igang. Det er ikke sånn at jeg hater det hele den påfølgende økten. Den dumme følelsen gir seg som regel med en gang, etter kun to-tre steg, det er bare det å komme seg ut. Nettopp derfor tvinger jeg meg til å gjennomføre disse øktene selv om jeg ikke vil.  

En liten note: Husk at det er forskjell på manglene motivasjon og en syk kropp. Er kroppen syk ikke tving deg ut.

Igår var en sånn totalsvikt. Kortslutting av hele systemet mitt. Et totalt mageplask. Jeg hadde planlagt dagen så godt, og alt stemte. Mat, jobb og været. Humøret var på topp. Men plutselig bestemte hodet seg for å gjøre seg vrangt. Bare boikotte hele planen min. Joggeskoa var på, alt var klart utenom hodet. Løpeturen som var planlagt til halv 5 ble gjennomført halv 8! Men fyttigrisen så glad jeg ble når jeg hadde gjennomført. Når jeg vant mot hode og motivasjonen. 1-0 til meg!!! Det første jeg gjorde etterpå var å kjøre (haha, det er så teit, kjøre 350 meter når du akkurat har løpt 15 km og det i tillegg er fint vær) til Helgø / Meny for å kjøpe meg belønning. Det er alltid viktig med belønning.. 

Men sånn går nå dagene mine, krysser fingrene for mindre utsettelser idag :)

<3 T  

Therese NordbøComment