Idag tar jeg klagingen til et nytt nivå

Mitt største ønske er å få smakssansen min tilbake og kunne snøre på meg løpeskoa igjen.
— Patetiske Therese

Ja det er rett og slett mitt største ønske akkurat nå. Og ja, jeg vet det er patetisk. Ja jeg vet det er barnslig. Ja jeg vet det er et i-landproblem. Ja jeg vet det høres utrolig bortskjemt ut. Men allikevel, det er det eneste som står i hodet mitt akkurat nå. Jeg er så lei av å ligge på sofaen, ligge i sengen, ikke kjenne forskjell på sennep og ketchup, svette, hoste, snyte meg og til og med å spille Candy Crush (det elsker jeg egentlig). Jeg er rett og slett lei av å ikke kunne gjøre det jeg vil!

Siden jeg allerede har startet denne klagingen, kan jeg jo løfte den opp til en ny dimensjon. Mamma sier alltid at jeg har en dyr smak for mat, og det kan jeg vel til nøds si meg enig i. Jeg er glad i mat og jeg er glad i god mat, men allikevel nok om det. Når jeg er syk unner jeg meg alt jeg vil ha (det gjør jeg vel alltid, men til vanlig må jeg gå en runde med meg selv først, men det som er bra med meg er at jeg alltid sier ja til slutt). Jeg går å plukker fra øverste hylle. Når det gjelder yoghurter er Yoplait sin greske sitron yoghurt er en av de beste. Hvorfor den skal være nesten dobbel så dyr som de andre fra Yoplait vet jeg ikke, men sånn er det. Jeg kjøpte iallefall denne for noen dager siden og gledet meg til å spise den.  Jeg er en sånn person som gleder seg til å spise det jeg har kjøpt. Fantaserer om smaken og greier nesten ikke å vente til jeg kommer hjem. Så en smaksprøve i bilen skjer både titt og ofte. Men denne gangen var det ikke noen smak. Jeg kunne like greit ha kjøpt en hvilken som helst yoghurt! Om ikke humøret var på bånd fra før av, ble det iallefall det etter denne hendelsen.  

Listen er lang. Jeg er grusom når jeg er syk. Jeg er lett irritabel til vanlig, men når jeg er syk smeller det. Jeg hadde lyst å kjøre over en gruppe koselige barn som syklet og gikk gatelangs igår. Noen uskyldige jenter som sikkert feiret at sommerferien hadde startet. Grunnen var så enkel at de krysset veien hele tiden, og vinglet fra side til side. Jeg forstår jo at de er glade, men ta hensyn ass!

For ikke å snakke om folk som tygger overdrevent med tyggegummien, eller slurking av kaffe! Nei, her i gården finnes det ikke noe som heter tell til ti når tålmodigheten har gått ut. Kom igjen, bli frisk!! 

Dette kan bli en kjekk helg for mamma og pappa viss sykdommen ikke snart gir slipp, for jeg skal nemlig hjem på besøk. Mohahaha.. 

Sånn, da var det ute. 

Ha en fin helg.

<3 T

IMG_2028.JPG
Therese NordbøComment