Terskeltest hos Ingrid Kristiansen

God mandag. Håper alle har hatt en fin helg. Utenom en forkjølelse som kom på verst tenkelig tidspunkt (det er vel aldri gode tidspunkter for det) så har jeg storkost meg i Oslo, nærmere bestemt i Holmenkollen. Jeg sjekket inn på Holmenkollen Park Hotell på lørdag, og koste meg i fine omgivelser og god norsk natur resten av helgen! 

Grunnen til at jeg tok turen østover denne helgen var ikke kun fordi jeg skulle kose meg i marken i Oslo, jeg skulle rett og slett ta en ny terskeltest. Nå har jo jeg tatt det før, så jeg trodde jeg visste hva jeg gikk til, men jeg gjorde jo ikke det, så absolutt ikke. For her var det ingen nåler som skulle brukes, og selve testen skulle vise seg å ta over dobbel så lang tid som sist. SÅ kanskje greit at jeg ikke visste det, så slapp jeg å gå å grue meg til det. 

Jeg hadde fått beskjed om å møte opp hos Ingrid Kristiansen klokken 18.00 lørdag 17 juni, "lørdagskveld!!!" tenkte jeg, men men. Hun bor litt nedenfor Holmenkollen stasjon, eller t-banestoppet til Holmenkollen, så det var egentlig derfor jeg valgte nettopp å overnatte her og ikke midt i byen som jeg pleier. 

Litt usikker var jeg jo da jeg stod å trippetd utenfor huset hennes. Helt alene, uten å egentlig vite hva jeg gikk til. Jeg visste jeg var på rett plass da en stor bil med Ingrid Kristiansen skrevet på alle sider stod parkert utenfor. Selv om jeg ikke var født når hun herjet, eller jeg var vell født de siste årene men alt for liten til å få prestasjonene hennes med meg, og derfor ikke har et sånn stort forhold til hennes prestasjoner er det jo litt rart og plutselig være hjemme hos henne?! Jeg trakk pusten dypt og trykket på ringeklokken. Da hun åpnet forsvant alle nerver. Selv om jeg kun har møtt henne en gang tidligere var det første hun gjorde å gi meg en god klem, og da var jeg solgt.  

Da jeg kom inn var jo hele første etasje en blanding av en lab og et treningsrom. Hun hadde alt som trengs der for å gjennomføre en god økt. Etter kun en raske analyse av rommene så jeg at det var løp, ski og sykling som gjaldt i denne familien. 

Tredemøllen var stor, og litt old school, det var det første som slo meg, det andre var at jeg ikke hadde noen knapper eller display å se på, alt lå i hennes hender. Jeg tok av meg pulsklokken sånn at hun kunne følge med på pulsen, og min eneste jobb var å løpe. Planen var som følger: 

Varme opp 5-10 min
5 min på 4.55 min/km (som for meg er pausefart)
5 min på 3.55 min/km (første drag)
5 min på 4.55 min/km
5 min på 3.45 min/km
5 min på 4.55 min/km
osv

Hun noterte seg hvordan pulsen beveget seg under dragene, i pausene og ja hele tiden. Jeg trodde jo tidligere at terskelverdien min økte etterhvert som jeg ble bedre trent, men der tok jeg feil. Terskelverdien skal være så og si konstant, men terskelfarten (den farten du greier å holde når du løper på terskel) skal øke. Og det er jo logisk. For jeg ønsker jo å kunne løpe raskest mulig uten å gå over terskelverdien min. 

Testen gikk kjempe fint, og jeg er fornøyd å glad. Da jeg våknet med vondt i halsen og ørene på fredag tenkte jeg at jeg bare måtte avlyse. Og det ble iallefall ikke bedre av at jeg ikke sov noe natt til lørdag, og stod opp enda tettere enn dagen før. Men jeg glemte rett og slett alt dette, og sammen med nesespray (min beste venn) fikset vi biffen. 

Etter testen tok jeg meg en dusj og vi satt en time halvannen og pratet om testen, terskelverdier og veien videre. Utrolig spennende. Jeg gleder meg til fortsettelsen. 

Ha en fin uke! :) 

<3 T

Therese NordbøComment