Spontant comeback

Igår gjorde jeg noe som jeg aldri trodde at jeg skulle gjøre igjen. Jeg ikledde meg hummeluniformen og snøret håndballskoa. Eller der løy jeg litt, jeg snøret løpeskoa og ladet som om det var håndballsko. Jeg tok rett og slett turen inn i en hall igjen for å kaste litt ball (vell og merke uten ball, for ballen fant jeg ingen steder). Så her sitter jeg, glad og fornøyd, med en sprukket blemme på lillefingeren og en litt øm skulder og litt klisterrester på armen, men gøy var det. 

 Fra storhetstiden i Sola og matchene sportstopper

Fra storhetstiden i Sola og matchene sportstopper

En blanding av at jeg er utrolig dårlig til å si nei (største del av skylden) og lysten til å se gamle kjente igjen fikk meg til å gjøre et spontant comeback som håndballspiller. Om det blir noe mer enn et engangstilfelle, det har jeg ikke bestemt meg helt for enda, men jeg skal ærlig innrømme at det gav litt mersmak. Iallefall etter de 10 minuttene jeg trengte før ballen gikk der jeg ønsket at den skulle gå, sånn noenlunde iallefall. Det gikk faktisk overraskende bra, og det er deilig å sitte igjen med en god følelse. 

Nå skal jeg igjen samle tankene og fokuset til løpingen og bestille meg en tur til Oslo til helgen. Det er nemlig duket for ny terskeltest. Blir spennende å se om det har blitt noen forandringer, og om kroppen har respondert bra på treningen det siste halve året. 

Ha en kjempe fin dag :) 

<3 T 

Therese NordbøComment