Selvtillit

 

Selvtillit synes jeg personlig er et vanskelig tema. Et vanskelig emne å snakke om. For hva er god selvtillit? Og er denne selvtilliten du lyser en påsatt selvtillit, en fake, eller er den oppriktig, noe du virkelig står for? Er det egentlig lov i samfunnet å strutte av god selvtillit, eller skal vi mennesker være mer ydmyke og ikke vise igjen?

Min selvtillit går opp og ned, lever helt sitt eget liv, og den påvirker livet mitt til de grader. For jeg merker at når troen på meg selv er tilstede så presterer jeg mye bedre på alle baner. Både sosialt, idrettsmessig og jobbmessig. Det plager meg at det skal så lite til for å vippe meg av pinnen, for å gjøre meg usikker. Hode blir fullt av negative tanker og prestasjonene daler. Jeg vet det jo. Og det er ikke sånn at jeg glemmer alt jeg har prestert tidligere, men allikvel greier jeg ikke å fokusere på det, kun fokusere på det negative.

Bommer du på målet i en håndballkamp, kan du ikke la denne bommen dominere resten av kampen. Bommer du på en takling på fotballbanen kan du ikke la denne feilen overvinne alle de gode prestasjonene. Men det er utrolig lett og la dem gjøre det. Du kan ha gjort 10 gode prestasjoner etterfulgt av en dårlig, men det er den siste dårlige du sitter igjen med. I løpet av et skoleår kan du ha fått åtte fem'ere og en tre'er, men det er treeren du husker, den som drar deg ned. Er dette tegn på dårlig selvtillit? Eller er dette tegn på at hele samfunnet leter etter feil som kan dra oss ned. Leser du i et ukeblad er det som regel de negative hendelsene som får spalteplass, den ene nedturen som er kommet etter uendelig med oppturer blir opphauset i dimensjoner..  

For meg oppholder jeg meg i en dal nå. Jeg jobber med meg selv, men føler bare jeg spinner der nede. Akkurat som en bil som har satt seg fast i gjørmen og ikke kommer av flekken. I mitt hode så kan jeg nå ingenting. Tør ikke delta i løp, tør ikke delta i konkurranser. Det verste er jo at jeg vet at jeg kan og jeg vet at hode mitt bare tuller med meg, men allikevel så er jeg så sikker på at jeg ikke kan.

Håpløst. Jeg jobber med det. Kommer sterkere tilbake...

<3 T 

 
Therese NordbøComment