Inspirasjon

 

Jeg hadde ingen forventninger. For meg har David Seaman, Cecilie Leganger, Bjørn Dæhlie og Marit Bjørgen vært forbilder. Hvem var Ingrid Kristiansen? 

Utnytt tiden, still gode spørsmål
— Birger

Hva er gode spørsmål da? Lurer jeg egentlig på noe innen løping? Kanskje om det er mulig å gjøre en quick fix, bli god på en-to-tre? Hjernen gikk på høygir, men jeg kom ikke på noen gode spørsmål. 

Igår var vi så heldige å få besøk av løpedronningen Ingrid Kristiansen. Jeg startet med å tippe totalt feil på alderen hennes, da jeg tippet 15 år for lite. Men hallo, hun så sykt bra ut. Men etter det, gikk alt mye bedre. 

Direkte. På kanten til småfrekk. Jeg elsket det. Hvordan noen har så stor tro på sitt eget opplegg. Og for all del, hun er vell en av dem som har lov til det. For hvem i Norge, eller hvem i verden, kan skryte på seg å ha hatt verdensrekord på verdensrekord? Ikke bare maratondistansen, men også på bane, på 10 000m? Jeg tar av meg hatten, og ja Weng, jeg hopper faktisk opp i den også. For dette var litt av en dame! 

Praten gikk lett, og jeg likte de fleste svarene jeg fikk. Jeg likte at hun fokuserte på å leve normalt, at hun spiste helt vanlig og hadde treningsfri på jul og store dager. Vi var vell litt uenige, eller jeg var vell enig men ville ikke være enig, da hun sa til meg at nedjogg var utrolig viktig. Jeg hater nedjogg. Oppvarming og intervaller er kjekt, men de der siste 15 min er en pest og en plage. Jeg støtter henne også veldig i det at det ikke er vits å overdrive antall intervalldrag. Du skal ikke være død etter treningsøktene, for det kommer en dag imorgen også og da skal kroppen være restituert. 

Ikke tell antall km. Ikke tell antall treningstimer. Tren effektivt. Tren med glede. Lev utenom. 

Ingrid fortalte om hvordan hun gikk fra å være en evig nr 2 (etter Grete Waitz) til å bli en ener ved hjelp av mental trening. Ved hjelp av visualisering. Hver dag, 5 minutter til dagen, skulle hun se for seg to bilder. Det første bilde var at hun ikke så noen rygger. Når du ikke ser noen rygger så betyr det at du er først. Det andre bilde var at hun skulle se at hun løp over mållinjen med armene over hode, jublende for første plassen. Hun fortalte at det var et sjokk når hun to uker etterpå vant sitt første løp som senior, og det hadde vært et like stort sjokk for Grete som ikke var vandt med å bli nr 2, hun vant jo alltid?! Dette var vendepunktet for Ingrid, og etterpå høstet hun seier på seier, og rekorder på rekorder.  

Men det å etablere seg i toppen tar tid. Det å bli verdens beste skjer ikke over natten, og der kjenner jeg meg igjen. Ikke at jeg skal bli verdens beste, men at det tar tid å bli god. Jeg vil jo helst ha resultater i går. Ingrid falt også, hun mislyktes, men istedenfor å grave seg ned så fikk hun motivasjon av det. Revansjelyst. Det er det som skiller vinnere fra oss normale!

Tørr å si målene dine høyt. Tørr å innrøm at du vil bli best. Vær tøff i trynet og bare hør på deg seg. Ta til deg tips og triks fra andre, men i bunn og grunn, følg hjerte. 

Som sagt, jeg har aldri hatt noe stor interesse av å følge med på friidrett. Rekorder og navn har bare gått inn det ene øret og ut det andre. Og i og med at jeg ikke en gang var født når Ingrid var på topp, er vell også en av grunnene til at jeg ikke visste så mye om henne. Men jeg ble inspirert. Jeg ble fenget av hennes væremåte og hennes tro på seg selv. Litt unorsk og veldig kult. 

La oss bli best, så gode som overhode mulig. 

<3 T

 
Therese NordbøComment