Gi håp

 

Innlegg nummer tre av en serie jeg har kjørt de siste tre ukene. Jeg har tidligere skrevet om det å nå ut til de sårbare, til offrene (les her), og det og redde ofrene (les her). Idag har jeg kommet til det siste punktet, og kanskje det viktigste, det å gjenopprette livene til de som er blitt reddet ut av det moderne slaveri. Hjelpe dem til å få et så normalt liv som mulig igjen. Faktisk er det sånn at mange av de som blir reddet er så ødelagte at de ikke vet hvordan eller klarer å starte livene sine igjen, og vender tilbake til det..

Å få tilbake sitt gamle liv, og glemme det som har skjedd i livene deres, er umulig. De kommer alltid til å bære med seg det grusomme som har skjedd. Men med trygghet og hjelp er det flere og flere som kommer seg ut i arbeid og som greier å leve igjen. Dette er en reise, en reise som er ulik for hvert individ. Men det som er likt for alle, det er at det ikke skjer over natten. Restaurering av livene deres av kroppene deres tar tid. Det må på ny lages drømmer. Erobre frykter. Varig sysselsetting. Utdanning. Skape trygget. Nettopp på grunn av dette har A21 startet et SAFE program for å ta vare på disse ofrene. De har laget et hjem for de som blir reddet ut. Der de får mat og en plass å bo. Advokater. Hjelp til utdanning, og ikke minst, en samtalepartner. 

Av de som blir reddet er 31% menn og 69% kvinner og fordelt i disse alderstrinnene:
0-13 år - 6.8%
14-17 år - 12.7%
18-25 år -  30.5%
26-35 år - 25.4%
36+ 24.6%

Jeg ligger i sengen min og prøver å sovne. Tenk at jeg kan ligge her trygt og godt og slippe å leve i angst og skam lenger. Tenk at jeg vet at jeg kommer til å ligge her det neste minuttet også. At jeg vet hvor jeg kommer til å være resten av natten. Tenk at jeg faktisk kan velge hva jeg skal gjøre med kroppen min, og når og hvor jeg skal gå. Jeg er så takknemmlig for at jeg er fri, og for at jeg på ny har kontroll over livet mitt. Jeg kunne, og trodde, at jeg skulle være fanget for alltid. At jeg resten av livet mitt skulle vente med fortvilelse og avsky for neste bestilling. Takk for at dere støtter arbeidet, hjelper sånne som meg.
— Offer for det moderne slaveri

I  oktober i fjor fikk A21 i Thailand et uforglemmelig anrop fra det lokale sykehuset. De hadde fått inn en 18 måneder gammel baby som hadde vært et offer for menneskehandel. Hun hadde blitt seksuelt misbrukt, slått, brent og brakt til sykehuset i koma. Med flere brudd i bena og brannsår i ansikt og på kropp måtte hun gjennomgå flere operasjoner. 

A21 bisto denne lille jenta gjennom sitt SAFE program. Hun ble plassert i et kjærlig fosterhjem. A21 vil fortsette å støtte henne og gi medisinsk pleie, rådgivning og utdanningen hun fortjener. Uten tilstrekkelig juridisk og medisinsk støtte fra A21, ville hun blitt sendt tilbake til familien som utnyttet henne i utgangspunktet. Disse historiene er hjerteskjærende, men de er også årsaken til at jeg vil slåss. Årsaken til at A21 gjør alt de kan. 

Tanya var et offer for voldtekt da hun var en tenåring. Hennes voldtektsmann truet henne med å gjenta hendelsen. Hun forlot hennes afrikanske land og reiste til Europa for å ikke bare å komme unna, men også for å satse på utdanning på heltid. Hun visste at med fullført utdanning kom jobbmuligheter og et godt liv.

Hun reiste til Tyrkia, betalte € 2000 til smuglere, og deretter begynte reisen til Hellas på en plastbåt. Turen var lang, men drømmen så stor så hun ville gjøre alt for å nå den. Ved ankomst i Athen ble hun møtt av noen menn som for € 300 lovet henne hjelp til å nå målet sitt. Hun ble tatt med til et lite, overbefolkede hus, og etter en søvnløs natt med mange andre flyktninger startet helvete. Morgenen etter ble alle flyktningene tatt med videre, men hun ble låst inn i et lite mørkt rom. Marerittet begynte. For her inne ble hun voldtatt av utallige menn. Truet med store kniver. Sultet. Og tvunget til å ta narkotika. En dag, da mennene var beruset, forlot de
nøklene i døren. Hun rømte og begynte å vandre gatelangs alene. Fortvilet og redd gikk hun rundt uten mål og mening. En familie møtte henne og umiddelbart henviste henne til A21.

Tanya er nå trygg og en del i A21 sitt restaurering program. Hun er modig- og hennes fremtid er lys. Hun vet at ettervern har en generasjonseffekt, og vil være med å slåss og bekjempe, og ikke minst, bevisstgjøre. 

Sammen gjør vi en forskjell!

Jeg skal fortsette å bruke min stemme, min tid og mine krefter på å bekjempe denne grusomme kriminaliteten, og håper at dere også vil være med :) 

<3 T

 
Therese NordbøComment