Tørre å være seg selv

 

Noe av det kuleste jeg vet er når folk tør å være seg selv. Når folk tenker utenfor boksen, og gjennomfører det de tenker uten å bry seg om hva andre måtte mene. Det er ikke alltid like lett å skille seg ut uten å bry seg om blikkene du får, kommentarene som slenges eller hviskingen du vet er om deg. Men det er allikevel et knippe mennesker som uansett står på sitt, og gjør akkurat hva de ønsker. Og de vil jeg hylle, de ser jeg opp til. Jeg tror det er nøkkelen til suksess. Hadde ønsket det var meg, men jeg ligger nok en plass midt mellom. Bryr meg ikke så veldig men trenger ikke skille meg helt ut heller!

Igår når jeg var ute å løp intervallene mine rundt Mosvannet møtte jeg på en personer (regner med han driver med boksing eller kampsport) opp til flere ganger. Vi løp motsatt retning av hverandre, så i løpet av mine tre runder tror jeg at jeg møtte han 4-5 ganger. På grunn av det fine været igår var det mange folk ute, men det var kun han jeg la merke til, nettopp fordi det han gjorde. Hver gang jeg møtte han var han i sin egen boble, og bokset ut i luften. Det var ikke tilfeldige slag, men et fokus på å holde guarden (kan du skrive at du holder guarden? Han beskyttet iallefall ansiktet hele tiden) og få inn gode slag. Han ignorerte alle andre, og fokuserte kun på sine arbeidsoppgaver. 

En annen jeg vil dra frem er en kvinne som trener på Fresh Fitness. Hun er der alltid, og skiller seg veldig ut. For mens de fleste av oss (inkludert meg selv) enten går eller løper på tredemøllen med ansiktet fremover, danser hun på møllen. Vi snakker piruetter, løse hofter, fin rytme og mer baklengs enn forlengs. Første gang jeg så henne ble jeg helt fascinert, og jeg tok meg selv i å stirre på henne. Og da mener jeg ikke at jeg så på henne, men jeg stirret virkelig. Flau over meg selv trakk jeg blikket til meg og fokuserte videre på økten min, men med henne i tankene hele tiden. Jeg benyttet vær anledning til å se hva hun gjorde.

Hver gang jeg ser henne så blir jeg like fascinert. Det gikk så langt den ene gangen at jeg måtte gå bort til henne å si unnskyld for at jeg så sånn på henne da hun trente. Jeg fortalte videre at det kun var fordi jeg var fascinert og imponert (og det var jo sannheten). Når jeg første var i kontakt med henne benyttet jeg anledningen til å spørre henne om alt jeg lurte på, og om hun drev med dansing, men det gjorde hun ikke. Hun ville bare finne en treningsform som motiverte henne og utfordret henne, samtidig som hun fikk glede og mestringsfølelse. Det hele hadde startet med  at hun prøvde å snurre rundt på tredemøllen mens hun gikk. Dette utviklet seg til å gå baklengs. Nå søker hun opp videoer på youtube for å få ny inspirasjon og nye triks hun kan lære seg. 

Det er annerledes, det er kult!

Dette inspirerte meg, og jeg skal ærlig innrømme at jeg har testet ut treningsformen hennes selv. Ikke i senterets prime time sånn som hun, men om morgenen da jeg er alene.   

Dette er begge mennesker som farger og spriter opp hverdag min. Det er rett og slett definisjonen på treningsglede. Det er så deilig å se folk gjøre det de vil uten å bry seg om alt og alle rundt.  

Jeg husker at Erik Thorstvedt var å snakket for oss da jeg gikk på idrett på vidergående. Han fortalte om det å skille seg ut. Det å ikke være redd for å gjøre andre ting for å nå målet sitt. I samarbeid med keepertreneren sin hadde han sin helt egen måte å jogge på (det var faktisk rundt Mosvannet dette også). Etter hvert 10-12 steg hoppet han opp på en fot med hendene opp akkurat som om han skulle fange en ball. Dette for å få inn bevegelsen han trengte som keeper. Han fortalte videre at dette kostet en del for han å gjøre i starten, men at han etterhvert greide å stenge alle blikk ute og kun fokusere på det han skulle gjøre (og lykkes, det har han jo til de grader gjort). 

Så idag vil jeg bare hylle de som tør å være seg selv, og gjøre det ikke alle andre gjør. Dere er kule, og jeg kommer diltende etter sakte men sikkert :)

<3 T 

 
Therese NordbøComment