"Jeg elsker smarte"

 

Da var jeg hjemme igjen. Norsk jord, norsk luft, norskt vær. Selv hvor fantastisk det er å være på tur med ferdige måltider, noen som rydder, reier opp, sol, strand, ja bare luksus 24/7, er det alltid deilig å komme hjem igjen. Hjem til mitt fristed. Kun meg og mine regler (unnskyld mamma, jeg vet jeg blir egen av å bo alene sånn som jeg gjør). Ro og rutiner, gjøre akkurat hva jeg vil når jeg vil. Men ikke misforstå, jeg har hatt en helt fantastisk uke, og min blåe kropp har fått tendenser til en brunfarge. Turen gav mersmak, og jeg kommer absolutt til å gjøre det samme igjen. Oppsummeringen av uken når det gjeller trening og kropp tar jeg imorgen, idag er hode en helt annen plass, og litt fortumlet etter en tidlig morgen og en lang reise. 

 Bilde lånt av VG

Bilde lånt av VG

Nå ligger jeg godt plassert på sofaen med blanke øyne og synger nasjonalsangen sammen med Norges sprekeste skijenter. Respekt for dem! Faktisk så har Marit Bjørgen (uten at hun vet det) vært i mine tanker på alle de harde øktene jeg har hatt siden jeg var 16 år. Da hadde vi en fysisk trener som heter Tom Morten Svendsen på håndballen, og han hang opp en plakat av Marit Bjørgen der hun sier "Jeg elsker smarte". Akkurat den plakaten har satt spor hos meg, og jeg minner meg jeg selv om det gang på gang når jeg føler at kreftene tar slutt. 

Jeg elsker smarte
— Marit Bjørgen

For en maskin hun Marit er, hyll hyll, og gratulere til resten av jentene også. Nå gleder jeg meg til å heie Northug frem til seier imorgen, så er ski-VM komplett. 

<3 T