Trøblete start på uken

 

Hei og hopp. Enda en uke har gått. Denne uken startet litt trøblete, eller rettere sagt, sist uke avsluttet litt trøblete. I slutten av sist uke kjente jeg litt ubehag i det høyre kne. Som sikkert mange andre også gjør, så tenkte jeg at dette selvfølgelig går over av seg selv og at det ikke er noe farlig. Jeg fikk litt behandling for det hos Lise, som forklarte at det på mitt forståelige språk var en overbelastning i muskulaturen i framside lår. Utenom at behandlingen gjorde grusomt vondt, så tenkte jeg ikke mer over det. Når du driver med idrett så har du jo alltid vondt en plass eller to, så jeg ignorerte det rett og slett bare. Problemet var bare at kneet begynte å låse seg under løpeturen på søndagen. Så når jeg løp i nedoverbakker eller oppoverbakker var det såvidt jeg greide å holde meg oppe. Jeg kjente trangen for å hyle, for å skrike høyt, da jeg så for meg at alt arbeidet jeg nå har lagt ned har vært forgjeves. At jeg nå bare kunne legge løpeskoa på hylla. Jeg fullførte økten og kom meg hjem. Vondt var det fremdeles, men jeg fikk roet meg og samlet tankene, og var sikker i min sak at når jeg stod opp på dagen etter så ville jeg være helt frisk. 

IMG_1532.JPG

Sånn var det dessverre ikke. Jeg gjennomførte en lett morgenøkt med store smerter (veldig urutinert, jeg vet det) og kontaktet derfor Fokus Naprapatklinikk rett etter. Vi ble enige om å ta det litt rolig denne mandagen, og se hvordan utviklingen på kneet ble utover uken. Jeg fikk også to "øvelser" jeg måtte gjøre som egenbehandling.

1. Is ned kneet i 2 x 10 min - med 10 min pause mellom. Dette gjøres to ganger til dagen

2. Press på vastus medialis (dråpemuskelen, på innsiden av kneet) i 10 min.
Presser helt til det slutter å gjøre vondt for så å skifte litt posisjon, fortsetter helt til jeg har gjort det i 10 min. GRUSOMT VONDT!

Egentlig så er det forståelig at kneet sier ifra, for jeg har belastet kroppen mye den siste tiden uten noen som helst plager, men allikevel hvor forståelig det er så er det surt!! Egenbehandlingen virket, eller tiden leger alle sår (?!), jeg ble iallefall bedre, så på tirsdag løp jeg bakkeintervallene som stod på planen. Selv om solen skinte utendørs, og vi hadde den første skikkelige vårdagen dette året så løp jeg intervallene inne. Dette for å skåne kneet, da det fortsatt gjorde litt vondt i nedoverbakker. Jeg og Mari var også på en times Yin Yoga (noe som var utrolig gøy, skal fortelle mer om dette til uken).

Kneet ble bedre og bedre for hver dag, så på onsdag trosset jeg stormen og bygene og la turen utendørs. Jeg løp bare rundt omkring i nabolaget og rundt Stavanger Stadion, for å slippe det meste av bakker. Før jeg kom meg ut var jeg helt utrolig umotivert. Om det kommer av det vonde kneet, det vet jeg ikke, men løpeturen ble så bra. Det er så deilig når du går ut med en negativ holdning og et negativt sinn, så kommer du inn som et helt nytt menneske. Ja, mer av det!! Sammen med Morten og Ester avsluttet vi dagen med en kort slyngeøkt, der vi kjørte programmet jeg delte på mandag (utenom bulgarsk utfall).

På torsdagen var det igjen duket for intervaller, da 1500 metere. Været var grått, så det ble igjen at jeg tok dem på møllen (sorry Birger, vet du anbefaler meg å ta dem ute, fra og med neste uke skal jeg bli bedre på det).

IMG_1564.JPG

Jeg tror jeg tenker meg friskere enn det jeg er i kneet, for når jeg var på behandling på fredag så gjorde det utrolig vondt når Lise presset på de rette stedene. Vi prøvde også med litt nåler (noe jeg har gjort mye tidligere, men aldri så vondt som denne dagen). Jeg hylte faktisk høyt, og det har jeg aldri gjort på behandling før, og skal heller ikke gjøre igjen. Men skal man bli bra, så må det vell gjøre litt vondt!

Igår hadde vi den andre skikkelige vårdagen her, solen varmet virkelig. Løpeturen gikk fint, og jeg og Morten avsluttet faktisk dagen, eller ettermiddagen, med en styrkeøkt. Så selv om uken startet veldig kjipt har ikke alt vært helsvar. Jeg har fått gjennomført tre styrkeøkter, en slyngeøkt og en yogaøkt. I tillegg har jeg vært veldig flink til å tøye. Wow, jeg er faktisk imponert av meg selv ;) 

Idag har jeg vært gjennom alle følelsesspekter på langturen min. Jeg våknet tidlig, og været var egentlig veldig bra. Helt ærlig, så håpet jeg det skulle være stygt, for jeg ville egentlig bare ha en unnskyldning for å ta økten inne. Men etter en god frokost og en god time på sofaen med en bok måtte jeg bare finne frem klærna å komme meg ut. Fra å absolutt ikke ha lyst, trøtt og stiv, gikk humøret rett til topps da kroppen bare la på sprang. De første kilometrene fløy avsted, og jeg kunne absolutt ikke klage på noe. Jeg vet ikke med dere, men mitt humør kan snu på en tiøring. Jeg fikk plutselig en ufrivillig løpskompis på venstre hel. Da jeg hadde 10 km igjen kjente jeg et gnagsår som kom sakte men sikkert (kun min egen feil, da jeg valgte å ta langturen med nye sko). Jeg brydde meg ikke så mye, før jeg kjente at en den store blemmen sprakk da det gjenstod 7 km. Tenk positive tanker Therese. Mamma snakker ofte om å plante grønne trær i hodet, så mamma, jeg plantet mange idag. Da 5 km gjenstod var det grusomt. Men et gnagsår er jo ikke farlig, eneste jeg passet på var at jeg ikke endret løpssteget, slik jeg ikke belastet kroppen feil. Så kort oppsummert, turen idag startet med dårlig motivasjon, gikk fort over til glede og fest da kroppen fungerte utrolig bra, så kom blemmen og de stygge tangene, så sprakk blemmen og motivasjonen gikk i tusen knas. De grønne trærna mine begynte å gro og det begynte å snø, og humøret gikk igjen oppover.   

Så her sitter jeg. En ispose på kne og et ekkelt gnagsår på motsatt hel, ski på tv og ser at det snør ute. Jeg er klar for ny uke!

<3 T

IMG_1563.JPG