2 erkjennelser

 

God tirsdag, og kjære dag 3 av vår pensjonisttilværelse her nede i Playa del Inglés. Pensjonisttilværelsen har aldri ført fristet så mye som den gjør nå. Jeg vil bli som disse folka. Hver dag til samme tid legger de seg på de samme solstolene, med de samme klypene til å feste håndklærne fast til stolen på. De tar de samme svømmelengdene til nøyaktig samme tid, aldri tidligere, aldri senere og heller aldri lengre eller kortere. Nå kvelden kommer er de selfølgelig klare til middag, samme bord og samme tallerken, og samme porsjon dessert. Turen for neste vinter er allerede bestilt, til samme tid og til samme sted. Etter noen dager her nede er lengselen etter pensjonistlivet enda sterkere, men den er ikke en av dagens erkjennelser. Jeg vet forresten også at pensjonistblod ikke finnes i min familie, så jeg må klare å overvinne disse genene før jeg kan ta fatt på det bekymringsløse livet. 

Igår gikk dagens andre tur i fjellene her på Gran Canaria, og med raske briller på. Og her kommer min første erkjennelse. Jeg elsket å løpe med briller. Hvorfor har ingen tvunget meg til dette tidligere?

1. Jeg kjente ikke jeg hadde dem på meg
2. Fargen/lyset gjennom glassene var så skarpt og fint
3. Trengte ikke myse en eneste gang, selv om det var stekende sol hele turen

Jeg er frelst, skal aldri mere klage på hvor stygg jeg er med dem på (farlig løfte, men jeg skal prøve iallefall). Og ikke nok med det. Bena gjekk så ufattelig godt, og vi hadde et kjempe tempo gjennom hele turen. Jeg tror det var på grunn av de raske brillene, punktum finale.  

Etter løpeturen hadde jeg bestemt at vi skulle på yoga. Det var litt frivillig tvang for Kyrra, så selvfølgelig var han med. Jeg håpet det skulle være en lett og god streachingøkt, men vi ante ikke hva vi gikk til. Instruktøren var mørk og kjekk, og hold deg fast, hadde en fantastisk kropp (akkurat som om denne beskrivelsen har noe å si). Det viste seg at timen skulle være ute, og omringet av palmer og en varm vind startet vi økten. Det viste seg å være en basic og god (trodde aldri jeg skulle bruke det ordet som beskrivelse for yoga) yogaøkt. Det var ikke noen avanserte ord eller noen showoff posisjoner, bare helt allminnelig og hverdagslig yoga. Vi ble så fornøyde, og her kommer erkjennelse to, jeg kjente jeg hadde så utrolig godt av det (Mari, dette er til deg: Nå er jeg kjempe klar til å få inn yogarutine med deg en gang i uken, men jeg trenger virkelig at du blir med, viss ikke shipper jeg det mest sannsynlig)!

Så ja. Livet smiler, og jeg har innsett at raske briller og yoga er bra for meg. Nå går det kun en vei, og det til topps!

<3 T