Ukesoppsummering fra varmen

 

Hei fra solsengen. Her kommer første oppdatering fra Pompel og Pilt på tur. Nå er vi ferdige med den første økten her nede, 25 km i perfekt temperatur. Det er så deilig å løpe i nye omgivelser, du glemmer litt ut at du løper så langt. Turen gikk for det meste på promenaden langs kysten og rundt 6 km på sand (haha, på en nudiststrand). Vi var begge strålende fornøyde med bena og omgivelsene. Da klokkene viste 25 km trodde vi begge at vi var rett rundt hotellet vårt, og var strålende fornøyde med rutevalget vårt, men så feil kan man ta. Viss du ser på bilde under ser du at start og mål så absolutt ikke er på samme plass. Vi begynte å traske mot der vi trodde hotellet var, men vi møtte på blindvei på blindvei, før jeg til slutt spurte om hjelp, og da viste det seg at vi gikk motsatt retning. Ved godt mot tok vi fatt på veien vi fikk forklart, og vi gikk, og vi gikk, og vi gikk. Undertegnede så gang på gang plasser vi hadde løpt forbi, men det viste seg å ikke stemme. Vi måtte spørre 3 andre personer også før vi nærmet oss. For å sette dette i perspektiv så løp vi rett over 2 timer og så gikk vi i nesten 2 timer etterpå for å finne hotellet. Men vi er med godt mot, har noe å le av og koser oss. 

Jeg har forresten fått meg raske briller, så nå skal jeg sprenge alle skalaer som er mulige. Planen var å bruke de på dagens økt, men jeg trakk meg rett før jeg gikk ut døren. Jeg ser ut som et romvesen med de på, og det er grunnen til at jeg aldri før har kjøpt sånne, men jeg skal jo til Sri Lanka å løpe. Og ikke kun koseløpe, jeg skal jo løpe over 6 mil i stekende sol, så jeg følte jeg måtte venne meg til dette her. Hadde ønsket jeg var like deilig som Petter Northug eller like søt som Ingvild Flugstad Østberg med de på, men nei, jeg blir bare tidenes dust. Men nå startet jeg jo egentlig oppsummeringen min feil vei, så vi snurrer filmen tilbake til starten av uken...

Mandag startet med et brak. Overoppladet etter en veldig rolig uke tror jeg så absolutt jeg var. Bena gikk av seg selv på morgenøkten. Nå var det ikke snakk om en lang økt, men de 6 km var faktisk en lek. Så med godt mot tok jeg fatt på mandagen, men kveldsøkten var virkelig motstridene fra den gode starten. I hodet mitt hadde jeg planlagt hvor ruten skulle gå, men jeg følte meg absolutt ikke i form. Jeg er litt redd for at min plutselig skrankene helse kom av det øsende regnværet ute. Og jeg hadde plutselig både vondt i halsen og ørene, og ikke minst litt småtett i nesen (les: vondt i viljen). Selvfølgelig hadde det sluttet å regne når jeg satt meg i bilen for å kjøre til tredemøllen, men da var jeg så innstilt på det, at jeg fullførte planen min. Økten var tung, selv om den ikke skulle det, og etter økten følte jeg at jeg hadde løpt minst dobbelt så langt som det møllen sa, og ikke minst, dobbelt så raskt. Jeg vet det ligger i hode, men det er ikke alltid jeg har tilgang til fjernkontrollen som styrer det som svever der oppe. 

Tirsdag betyr som regel intervaller, og selv om det er mitt ønske å få inn litt mer intervaller, så kjenner jeg at jeg jobber litt ekstra med meg selv for å komme meg ut (ut av huset og inn på Fresh Fitness) på disse øktene. Rett før økten gikk jeg også på en kjempe smell, ikke bare spiste jeg helt feil (mat som jeg vet ikke gir meg energi til å gjennomføre de hardeste øktene) men jeg tok også å sprakk tidenes vannblemme under foten. Jeg greier bare ikke å la være å pille. Jeg har faktisk aldri sett en så stor blemme i hele mitt liv, og måtte selvfølgelig snappe den til mine venner (kanskje litt ekkelt, men sånn er det). Etter å ha hastet meg avgårde til en butikk for å kjøpe compeed (eller på mitt språk, gnagsårplaster) måtte jeg ha ikke mindre enn 4 stykker for å dekke hele "såret". Etter å ha bandasjert meg selv og kastet ned 2 energidrikker (for jeg syntes så synd på meg selv) var jeg klar for intervaller. Oppi alt dette her glemte jeg egentlig å motarbeide meg selv, så det ble ikke den store kampen om å komme seg igang. 

Tenk å gå på samme feilen to dager på rad da. Egentlig så har jeg bare et ord som beskriver dette, men jeg er egentlig på avvending når det gjelder å bruke det, men hvem bryr seg, det finnes ingen andre ord LOL! Jeg tok rett å slett å sprakk blemmen på den andre foten også. Det var ikke noe vits i det hele tatt å gjøre det, for den gjorde ikke vondt, gnagsårplasteret satt fint på, men jeg måtte bare løfte litt på plasteret for å se om det fortsatt var en blemme der, og det var det. Så lekte jeg litt med den (haha, det høres så teit ut når jeg skriver det, men det er sånn det var). Så dro jeg av plasteret. Helt fasinert over at det i det hele tatt kan samles så mye veske under huden. Dro litt i det, og så greide jeg ikke å motstå. Jeg rev en liten rift og sprutet. Haha, det er helt utrolig teit, men det var så mye, og det ble så stort trykk. Huff. Jeg skammer meg litt, så skammer jeg meg enda mer over at jeg deler dette nå. Faktisk så var dette så fasinerende at jeg kunne skrevet et helt innlegg om det, men det skal jeg spare dere for. Men poenget er iallefall at jeg gikk på samme smellen to dager på rad. Jeg kan en gang for alle innrømme at jeg er en svak person, og ikke klarer å la være å plukke. Jeg har vert svak på andre punkter også denne uken. For mitt nyttårsforsett (som jeg har startet på på ny mange mandager allerede i 2017) om å ikke drikke sportsdrikker (for jeg vet jeg sover så dårlig når jeg gjør det) røk jeg på igjen, da jeg på tirsdag hadde 3 og på onsdag hadde 2. Svake menneske, hvorfor er du så svak, hvorfor er du så svak? Jaja.. Morten dro meg iallefall ut på en berg-og-dalbane (beskrivelsen kommer av at det kun er oppover og nedover bakker her, ikke en flate) løpeøkt i Sørmarka i stiv kuling og til dels regn rett etter jobb. For å være helt ærlig, jeg hadde aldri tatt en økt ute denne dagen viss det ikke var for han, men sykt deilig når du bare kommer ut. Siden jeg ble dratt ut, dro jeg med meg Ester (som var enda mindre motivert enn meg), men i bilen på vei hjem var vi begge veldig glade og fornøyde. Eller jeg oppsummerte iallefall med det, Ester hadde nok med å snappe til alle et bilde av idrettskaden hun hadde fått da hun sklei og slo hull på både tightsen og kneet rett før vi var ferdige. 

Torsdag og siste hardøkt for uken, og ikke minst, siste hardøkt før avreise. Denne dagen var det duket for det jeg hater mest av alt, 400 meter intervaller (som også var min helgeutfordring til dere, les her). Jeg var egentlig med godt mot, for hadde giret meg opp med å se sprinten i skiVM med god mat og god stemning. Men i det jeg startet økten så var kroppen akkurat som tom for bensin, og hver intervall var et kav. Jeg orket ikke å løpe så raskt som jeg burde, så pulsen lå rett under terskelverdi stede for over. Men noen ganger er det bare sånn, og jeg må bare akseptere det. Jeg fullførte iallefall, og kan krysse av økten på treningsplanen min. 

Akkurat når vinterferien starter her i vest kom også godværet. Og løpeturen på fredag var helt utrolig deilig. Det var påskestemning, mange folk ute og jeg kjente at solen varmet. Jeg lot bare kroppen få kjøre det tempoet den ønsket i 15 km, og det er så deilig å slippe å fokusere på tid. God musikk, fint vær og lett kropp, det er da jeg forstår hvorfor jeg gjør dette her!

Avreisedag, og kun en liten lett økt igår. Jeg gjennomførte økten ganske tidlig, til å være en lørdag, for bare å ha full kontroll før jeg skulle avgårde. 

Snipp snapp snute, da var uken ute. Jeg føler egentlig at ukeslutt var igår, i og med at jeg er en helt ny plass nå. Det skal bli noen deilige dager, følg med :) 

<3 T