De stemmeløse..

 

Idag har jeg egentlig bare lyst å gjenfortelle en historie. Den taler for seg selv og trenger egentlig ingen introduksjon. Det er slike historier som  dette som setter livet mitt i perspektiv, som får meg til å innse hvor utrolig privilegert jeg egentlig er. Det er også disse historiene som knytter så sterke bånd mellom meg og arbeidet A21 gjør. Dette er historien til en jente fra Bulgaria som fikk livet snudd helt opp ned etter at hun trodde hun hadde møtt mannen i sitt liv.

Da jeg var i Hellas for å løpe maratonet til inntekt for A21 fikk jeg besøke hovedkontoret til organisasjonen. Her fikk jeg høre historien jeg nå skal fortelle. Jeg legger også ved mine følelser og reaksjoner

Jenta som forteller ble uken før jeg ankom Hellas funnet og reddet fra hennes verste mareritt. Jeg fikk gå inn i en leilighet som var en nøyaktig kopi av den jenta ble funnet i, slik at jeg skulle få en enda bedre forståelse på hvordan hun levde, og hvordan mange lever den dag idag.. 

Min første tanke var at; Her ville jeg bodd.
— Therese

Det var et koselig fint hus vi stoppet foran. Jeg visste ikke hva vi skulle, så min første tanke var at her ville jeg bodd. Et lite koselig gresk hus. Men det stoppet der. Lukten var som en vegg i det jeg tråkket over dørkarmen. Den var så intens. En blanding av svette, røyk, alkohol og gamle matrester. Innestengt. Jeg måtte bøye hode litt for å komme inn den lille døren, og det tok noen sekunder før øynene mine vendte seg til det mørke rommet. Kontrasten fra det sterke dagslyset var ekstremt. Du gikk ned to trappetrinn, og du følte egentlig at du var under bakkenivå, men i realiteten så lå du vell midt mellom. Det var ingen kjeller, men en førsteetasje som ligger litt senket ned.

Du kom rett inn på kjøkkenet. Kniver, matrester, tomme flasker, undertøy, røykstumper lå strødd. Det var et lite rom. Jeg fikk litt klaus. Den vonde lukten gjorde det ikke bedre. Det var ikke noen vinduer eller noe dagslys, og møblene var mørke og egentlig for store til å være plassert i et så lite hus. 

Hun visste ikke hvor lenge hun hadde vert der. Alt fra måneder til år var realistisk. Det fantes ingen døgnrytme eller system på når kundene kom, hun måtte bare være på hele tiden. Jeg gråt.

Hun fortalte om en rose hun hadde fått som tegn på hans kjærlighet. Som et tegn på et nytt og mye bedre liv som etablert borger i Hellas. Livet i Bulgaria betydde ingenting. Så da han ba henne bli med til Hellas her og nå, så gjorde hun det. 18 år. Kastet alt hun hadde i hendene og følgte med. Hun fikk ikke sagt farvel til familien, for det hastet, de måtte bare dra med en gang. Hun hadde aldri hatt det bedre enn den måneden hun hadde hatt med han. Han kjærtegnet henne så behagelig, sa alt det rette og ga gaver. Hun hadde aldri fått gaver før, og heller ikke denne type oppmerksomhet. Selv om han kom og forsvant litt, så hadde han alltid de rette ordene på lur. Han lovet henne jobb og hus, til og med en tur på teater.

Glasskår. Knust speil. Blod.

Det gjør vondt å bare gå rundt å observere. Men når du hører historien i tillegg, det er hjerteskjærende.

I snitt hadde hun 100 forskjellige menn innom leiligheten per dag. De kom og gikk... 


Dette er en av mange. En av mange som lider samme skjebne! Hun gikk den veien jeg løp. Hånd i hånd med hennes redningsmann, med mannen i hennes liv. Ikke visste hun at han som hun så fint kallet kjæreste kun var på jobb. At hun kun var et produkt av mange produkt han solgte videre.

Heldigvis ble hun funnet og tatt med til et hjem A21 har bygget opp for offer for det moderne slaveri. Der kan de være og vende seg til det normale liv. Mange av ofrene sliter virkelig med hverdagen i etterkant, og noen ønsker seg faktisk tilbake. De er ødelagte. Heldigvis er det flere og flere som kommer seg. Som får tatt utdannelse og som får møte familiene sine igjen. Jeg ønsker at enda flere skal få en ny start, skal få bli reddet. Derfor er jeg med å støtter dette arbeidet. Sammen kan vi nå ut til enda flere. Bevisstgjøring tror jeg er en av de beste våpnene mot denne type kriminalitet.

Stillhet..

<3 T