Når himmelen faller ned

I fare for å høres for entusiastisk ut så skal jeg prøve å jekke meg litt ned mens jeg skriver dette. Men sånn at det er sagt, så kan entusiasmen i dette innlegget opphøyes i to (I'm not kidding). Og til deg mamma, når du opphøyer noe i to så er det mer enn viss du ganger med to, men nok om det, la oss snurre tiden litt tilbake..

IMG_4886.JPG

.. i sensommer eller tidlig høst (alt etter øye som ser) var jeg og en kollega i Trondheim. Jeg skrev om hvor forelsket jeg ble i byen (kan lese her). Det kan ha litt å si at den viste seg fra en sin beste side hele uken, da det var sol fra skyfri himmel hver eneste dag, og vinden var fraværende. Dette fikk meg til å forstå hvorfor folk velger å feriere i sitt eget land, for vi har virkelig mye å by på. Denne uken er jeg på ny i Trondheim, og igår ble jeg på ny betatt av denne byen. De som kjenner meg vet at jeg er over middels glad i snø, så når det i løpet av en time igår gikk fra å være bar bakke til et hvit tykt lag, ja da begynte jeg nesten å gråte av glede. En kram og god snø dekket de asfalterte gatene, og det fortsatte å lave ned i mange timer. Ikke den våte snøen som møter oss i Stavanger, men tørr snø som lager god lyd når du går på den.   

IMG_4881.JPG

For meg var dette årets første snø og en energiboost til tusen. Og takket være min løpepartner miss Fryspinne sine pakketips, så hadde jeg både med meg ull, hansker og pannebånd, så alt lå tilrette til en deilig løpetur.

Kun en liten bemerkning til deg Sara; du kunne godt sagt at jeg skulle pakke med meg briller også, da snøflakene var i det største laget da de så fint dalte ned på nesetippen min (og i øynene).
 Nidlven med snøbelagte sider

Nidlven med snøbelagte sider

Men det jeg egentlig skal frem til er at ingenting gjør meg gladere enn å pakke meg inn, snøre joggeskoa, fyre på «Når himmelen faller ned» og løpe av gårde. Ikke tenke på hvor eller hva eller når, bare være. For en tid vi går i møte ass!

... Dette lever jeg lenge på!

<3 T

Therese NordbøComment