Leter etter gnisten

Nå har jeg dårlig samvittighet. Dager, nei faktisk uker, har gått siden jeg sist skrev noen ord. Jeg vet ikke om det var et slag i trynet å komme hjem, om det var hverdagen, det å starte opp treningen igjen, eller rett og slett mørket som tok meg, men jeg har iallefall helt siden jeg kom hjem fra tur gått på reservebatterier. Du vet når brannalarmen har lite batteri igjen og den konstanter uler, sånn har jeg følt meg. Sliten, lei og utilpass. Alt har vært et ork. Hverken kroppen eller hode har fungert. Jeg har villet, men har ikke fått det til. Jeg har gått på jobb, kommet hjem, spist, noen dager gått på trening andre dager skippet den og så funnet meg godt til rette på sofaen og bare vært der. Det føles litt fælt og egoistisk å si det høyt. For med tanke på de tre fantastiske ukene jeg nettopp hadde på Sri Lanka burde jo batteriene og motivasjonen vært på topp, men det har absolutt ikke vært realiteten. Jeg vet jeg høres ut som en bortskjemt drittunge, og det er kanskje bare sånn det er, altså, kanskje jeg bare er en bortskjemt drittunge?

IMG_3836.JPG

Til vanlig er jeg så absolutt et A menneske. Det å stå opp tidlig, trene tidlig, være først på jobb, det er meg. Det koster meg liksom ingenting, og jeg koser meg gløgg ihjel de timene jeg kan være alene på kontoret og få unnagjort jobb i fred og ro. Men morgenene har vært et kav. Treningene har vært slitsomme selv om jeg kun har hatt lavintensitets økter. Motivasjonen har vært fraværende, og tanken om å slutte med løping har vært tilstede daglig.

IMG_4540.JPG

Jeg vet helt ærlig ikke hvor jeg vil med dette. Jeg ville bare gi beskjed om at jeg lever, har det fint, men at jeg også møter motgang innen trening og rutiner. Livet ass. Men nå går det fremover. På torsdag hadde jeg min første treningsøkt der jeg fikk motivasjon, glede og sprut underveis. Godfølelsen fortsatte dagen etter (igår) da løpsgleden virkelig var tilstede rundt Stokkavannet med Sara. Jeg er på vei tilbake. Ikke raskt, men jeg forter meg langsomt. Det er rart hvor stor påvirkning kroppen har på humøret. Funker ikke kroppen kan jeg love deg at iallefall mitt humør er på bund!!

IMG_4512.JPG

Snart skal jeg trappe opp treningen igjen (både tror og håper jeg, men det kommer jo litt an på Ingrid). Jeg gleder meg til å være tilbake til normal treningsmengde og få spruten og gleden helt tilbake igjen. I mellomtiden får jeg se på bildene og drømme meg tilbake til Sri Lanka... 

IMG_3716.JPG

.. for nå kan det kun gå en vei, og det er oppover. Nyt helgen og drittværet :)

<3 T

Therese Nordbø4 Comments