Uttøying

 

Uttøying, uttøying, uttøying. Finnes det noe kjedeligere? Dette er noe jeg er grusomt dårlig til, og jeg vet det godt selv. Jeg har en dårlig uvane, eller jeg har mange dårlige uvaner, men dette er en av dem, og det er at jeg misliker sterkt å gjøre ting jeg er dårlig til. Og dette ligger i den kategorien, så absolutt! Jeg er så umenneskelig stiv at det bare gjør vondt. 

Det finnes mange studier der ute om hvor godt uttøying er for oss, men også artikler som viser til det motsatte, at det absolutt ikke har noen hensikt. Så som trening generelt, er det mange meninger ute å går om akkurat dette. Og alle er fast bestemt på at de har rett. Jeg har lent meg litt mot det, og overbevist meg selv om at jeg ikke trenger å tøye ut, men...

De siste årene har jeg hatt litt vondt under fotplaten. Ikke ulevelig vondt, så jeg skal egentlig ikke klage, men så pass vondt at jeg måtte undersøke det. Da jeg spilte håndball holdt vi det i sjakk med trykkbølgebehandling og spesialsåler i skoa. Vi fant ikke ut hva det var, men med de tiltakene der sammen med at jeg ble anbefalt å gå med sko innendørs, ble det ikke verre iallefall. Denne smerten hadde jeg med meg når jeg sluttet med håndball også. Det var ikke så vondt når jeg trente, men etterpå og spesielt natten etter harde økter, var grusomme. Da var jeg nødt til å stå opp om natten og ta paracet og ibux for å få sove (men det er jo sånn å drive med idrett, at du alltid har vondt en eller annen plass)

Etter at jeg begynte å gå til Lise, og hun analyserte kroppen min, fant vi ut at dette kom av stram muskulatur og stramme sener, spesielt bak kneet (bakside lår). Den eneste medisinen (til min store frustrasjon) var å tøye. Tøye, tøye, tøye, tøye. Det tar jo ikke lang tid, men det er så kjedelig. Når du er ferdig med en økt vil du ikke sette deg ned og tøye, du vil bare i dusjen og få i deg noe mat, eller gjøre noe annet kjekt. 

Jeg begynte å tøye litt, men glemte det fort ut. Etter litt tid hadde jeg min første teknikktrening med Torleif, og der kom det igjen. Stivheten min på bakside lår satt en stopper for løpssteget mitt. Så da var det et faktum, jeg måtte bare starte å tøye

Så ja, jeg gav det en sjanse, og jeg merket fort progresjon. Jeg ble mykere og det gjorde faktisk ikke så vondt lengre, og vondtene i foten gav seg faktisk også!! Jeg er enda ikke flink, på langt nær,  men jeg tøyer regelmessig etter de lette øktene. For jeg er for første gang i livet overbevist om at tøyning har en hensikt. 

Nå skal jeg ikke overdrive og skryte meg selv opp i skyene. For det skjer stadig vekk at jeg ikke gidder, men det får jeg igjen for. Jeg merker det raskt når jeg dropper det over lengre perioder. Så idag er mitt tips til deg (og ikke minst til meg selv), tøy ut!! Ikke etter intervaller og styrke, men sånn ellers. Det trenger absolutt ikke være mye tøyning, men en øvelse per muskelgruppe gjør godt. (Og nei, jeg tøyer ikke for å ikke bli stiv og støl, for det tror jeg absolutt ikke har noen hensikt).

Jeg kjører følgende muskelgrupper (så kommer det litt an på hvor mye tid jeg gidder å legge i det)

Bakside legg
Fremside lår/hofte
Bakside lår (
viktigst for meg)
Sete

Som du ser, det er ikke mye, så det gjelder kun det å gidde å gjøre det. Faktisk er det så lett at du kan gjøre det foran TVen om kvelden, eller når du trenger en liten pause på jobb, men for meg vinner alltid sofaen da. 

Lykke til, we can do it!

<3 T (en som drømmer om å bli myk som en ballerina)