One, Two, Three - ready, set go!

Der smalt det i gang, og nå er faktisk denne bloggen et faktum, og det er for sent å snu. Eller jeg kan jo alltids snu, men det vil føles som en nedtur, som et nederlag. Og for et konkurransemenneske som meg er det noe av det verste som finnes.

I dag tenkte jeg egentlig bare å presentere meg selv helt kort, og fortelle litt om planen videre for denne bloggen.

Jeg er Therese Nordbø, 28 år gammel og bor i Stavanger. I sommer tok jeg en av mine største avgjørelser så langt i livet, da jeg etter ufattelig mange år, la håndballskoa på hylla. Det er rart å si, men håndballen har egentlig vert livet mitt, og definisjonen på hvem jeg har vert. Den har fulgt meg i oppturer og nedturer, og gitt meg venner og erfaringer for livet. I 11 år har jeg spilt i norsk eliteserie og 1 divisjon, men jeg kjente at nå var jeg klar for noe nytt, jeg var klar for nye utfordringer, og jeg var klar for å avslutte dette kapittelet.

 
 Sola Håndball

Sola Håndball

 

Sammen med min trener, Birger Wersland, har jeg startet kampen om å bli en av Norges beste kvinnelige maratonløpere. Jeg skal trene, gråte og svette, og tyne kroppen alt hva jeg kan for å se hvor langt jeg kan nå. Fra før av har jeg ikke noe friidrettserfaring, men jeg ønsker å lære. Jeg vil dra til meg alt av informasjon og erfaring som jeg finner, og sammen med dette skal jeg og Birger skreddersy det beste opplegget for meg, en vinnerresept!

Gjennom denne bloggen kommer jeg til å dele oppturer og nedturer, fremgang og stagnasjon (heter det stagnasjon, jeg mener i alle fall det ordet som kommer fra å stagnere), tips og triks. Jeg vil fortelle hva som fungerer for meg, og hva som ikke fungerer. Erfaringer jeg får av feil vi kommer til å gjøre, og frustrasjonen som kommer når resultatene du forventer lar vente på seg. I tillegg ønsker jeg jo selvfølgelig å spre motivasjon og treningsglede. Det er ikke alltid så mye som skal til for å få den mestringsfølelsen og den ekstra energien du kan få av fysisk aktivitet.

Jeg vil også bruke denne plattformen til å takke alle samarbeidspartnere og alle som støtter og hjelper meg på veien. Det er et egoistisk liv det der toppidrettslivet (jeg kaller det toppidrettsliv, for jeg skal trene så å si som en toppidrettsutøver, forskjellen er bare at jeg skal jobbe i tillegg), for alt jeg gjør må passe til planen min, og jeg må jo hvile og spise i tillegg, og helst til rette tider. Men koste hva det koste vil, jeg tror dette blir gøy, og når jeg gjør noe, gjør jeg det 100%. 

 
 Yosemite

Yosemite

 

Hovedmålene for sesongen er:

  • London Maraton i april
  • Berlin Maraton i september
  • Ultramaraton (!!!) på Sri Lanka i oktober

(Det siste er egentlig litt for gøy og litt for å prøve å gi noe tilbake. For det er et veldedighetsløp, der jeg må samle inn 100 000 kr for å delta, kommer tilbake med mer om det senere)

I tillegg til å satse alt inn mot maraton er jeg en stolt ambassadør for A21. A21 er en organisasjon som jobber for å bekjempe det moderne slaveriet. Aldri før har det vert så mange slaver i verden som det er idag, og for meg er det helt ulogisk. Statistikkene sier at for hvert 30s blir et nytt menneske offer for det moderne slaveri, og gjennomsnittsalderen er 12 år. 12 år!!!

Kontrastene er så utrolig store mellom mitt, så å si perfekte, liv og jentene som blir solgt gang på gang mot sin vilje, og blir utnyttet på det groveste seksuelt. Jeg har ikke gjort noe for å fortjene mitt liv, og de har heller ikke gjort noe for å fortjene deres liv. Så jeg brenner virkelig for å kunne være med å bety en forskjell. Om jeg så bare klarer å være med å redde en eneste person så betyr det så uendelig mye for meg og for denne personen, og ikke minst, for denne personens familie. Tenk om det hadde vert din søster, din bror, din niese eller din venn?!   

Nå skal jeg ikke snakke meg helt bort, men jeg håper at du har lyst til å bli med meg på denne reisen. Jeg grugleder meg i alle fall :) 

Dette er helt sykt egentlig, og rart, shit ass..

<3 T