Den nye hverdagen

Ja hverdagen har forandret seg etter overgangen fra håndball til løp. Totalt antall timer trening tror jeg har gått ned, men effektive treningstimer har gått opp. Dette har jo litt med at i håndballen må det terpes mye mer, det må trenes på teknikk og samspill, og dette krever ikke like mye intensitet, men desto mer konsentrasjon og perfeksjonisme. Det er noe av det jeg har likt med håndballen, det er den allsidigheten. En uke bestod av alt fra intervaller til TRX, fra spenst til turn, fra parketten til eksplosiv tung styrke. Du får litt av alt, og kanskje det er derfor det passer og tiltrekkes av så mange? Der jeg gikk lei var ikke treningen, menneskene eller sporten i seg selv, det var oppmøteplikten. Du kan ikke utsette en økt, eller ta den tidligere, og jeg forstår det veldig godt, men allikevel var det noe jeg ønsket i livet mitt her og nå. Jeg ville oppleve nye ting, reise enda mer, se verden.  

Selv om jeg har gått fra å trene inne til å trene ute har faktisk den største forskjellen vert styrketreningen. Jeg har aldri vert stor fan av styrketrening (har jeg trodd), men det har alltid vert noe jeg bare har gjennomført fordi jeg visste jeg trengte det og måtte ha det. I snitt har jeg hatt 2-3 styrkeøkter i uken siden jeg fikk starte med styrke på treningssenter da jeg var 16 år, men da jeg startet å rette blikket mot langdistanseløping var det stopp. Jeg måtte faktisk kvitte meg med musklene i overkroppen. Selvfølgelig da savnet jeg styrketreningen, da savnet jeg slitet som jeg har hatet i så mange år. Nå har jeg gradvis begynt med litt styrke igjen, løpsrelatert styrke vell og merke. For meg er dette veldig uvant styrke. Mindre vekter, flere repetisjoner, ikke fokus på armer og overkropp, kun ben, mage og rygg. Du blir ikke sliten på samme måte. Vanskelig å forklare, det er bare helt annerledes.  

 
 Beste gjengen i hele verden <3

Beste gjengen i hele verden <3

 

Nå trener jeg omtrent hver dag, og noen dager to ganger til dagen. Det kommer noen drypp av fridager her og der, men ikke ofte. Vi kjører på med et system som heter 2-1-2-1. Det vil si to relativt harde uker etterfulgt av en lett. Om dette er fasiten er vanskelig å si. Noen vil sikkert si at vi er helt idioter som gjør det på denne måten, mens andre vil støtte oss og heie dette frem. Jeg har ikke peiling, men har bestemt meg for å stole 100% på det programmet vi setter opp, så får vi heller gjøre en retningsforandring viss vi ikke får de resultatene vi ønsker oss.  

De neste par dagene vil jeg dele mitt løpsrelatert styrkeprogram med dere. Det er kanskje andre også som ønsker å styrke løpskroppen, og ikke minst, forebygge skader? Det er jo nå vi legger basen, grunnmuren, for årets sesong. Tiden frem til sesongstart kommer til å gå styggfort!

Mange synes det er rart at jeg vier hele livet mitt til idretten, og at jeg etter så mange år med håndball igjen binner meg til noe så seriøst. Var det ikke det jeg ville bort fra når jeg sluttet? Sannheten er den at jeg faktisk ikke vet hva jeg skal gjøre uten, og ikke minst, den gjør meg glad! Gjennom alle år har idretten gitt meg så mye. Både de største stundene i livet mitt og de verste. Den har satt meg i kontakt med mine beste venner som jeg aldri ville vert foruten. Mamma spurte meg faktisk her en dag om jeg hadde greid å levd et normalt liv (et normalt liv i hennes øyne), om jeg hadde greid å sluttet å trene? Jeg ble litt satt ut, trening og aktivitet er jo meg, så jeg vet faktisk ikke..

<3 T